Biografi av biskop Rosemarie Köhn

Deutsch

 

 

 

Den første  kvinnelige biskop i Norge, Rosemarie Köhn, ble født den 20/10/1939 i Rathenow ( Tyskland). Rathenow ligger ca 80 km vest for Berlin, og kaller seg "City of optikk," fordi pastor Johann Heinrich August Duncker grundlagde i 1801dan optiske industrien med den kongelige patenten for behandling av briller med en slipemaskin. Faren til Rosemarie Köhn, Karl Max William Köhn (* 18.8.1909 i Rathenow - 1967), ble optiker i Rathenow og optiker reiste til Skandinavia for å selge optisk utstyr. Moren til Rosemarie Köhn, Eva Mathilde Sørlle (* 04.05.1918 i Merak - † .03.2011 i Hamar), snakket utmerket godt tysk og jobbet på hotellet da hun forelsket seg i den tyske optikeren. Bryllupet fant sted den 03.04.1939 i Nidarosdomen i Trondheim.

 

 

 

Nidarosdomen i Trondheim

Etter å ha giftet seg  dro moren til Rathenow hvor Rosemarie ble født den 10/20/1939 og deretter vokste opp til 1946. Hun bodde i Fehrbelliner Str 14, ved Heinrich-Heine-Str. 60 og i Röntgenstr 1a.

Huset av faren i Rathenow,
Fehrbelliner Straße 18

 

 

Huset av  Rudi Pietsch
Rathenow, Heinrich-Heine-Str. 60

 

 

 

Köhn familien bodde der til leie
Rathenow Röntgenstr. 1A
Her bodde familien kort

 

 

 

For faren ble sittende fast i amerikansk fangenskap etter krigen, reiste Rosemarie Köhn med sin norske mor i 1946 til slektninger i Oslo. Turen gikk via en leir i Berlin-Zehlendorf en annen leir til Hamburg og derfra med et Røde Kors skip til Oslo. Det var kort før julen da skipet ankom til Oslo gjennom fjorden og den lille Rosemarie var fascinert av de mange lys som skinte der fra begge sider. I Tyskland under krigen ble alt mørklagt. Moren måtte etter lovene i Norge på denne tiden skille seg fra sin tyske ektemann, ellers ville hun ikke hadde fått innreisetillatelse.
Fronterne mellom nordmenn og tyskere var herdet av krigen. Det tyske språket var tabu etter krigen, og så måtte den lille jenta raskt lære norsk. Etter skolen studerte hun teologi ved Universitetet i Oslo og fikk i 1966  den teologiske embets-eksamen. Hun var i årevis en foreleser i Bibelfag, spesialist ved Universitetet i Oslo og skrev en hebraisk grammatikk. Forskningsområdet hennes var profetien. Fra 1993 - 2006, var hun den første kvinnelige norsk biskop i Hamar, i den norske statskirken. Kong Harald V av Norge utnevnte henne til biskop og en lang tid var hun den eneste kvinnen i bispekonferanse. Kongen og dronningen var også der. I pausene inviterte dronning Sonja henne i sine private værelser, fordi de var de eneste kvinnene i denne runden av menn, noe som skapte et varmt fellesskap.

 

 

 

Domkirken i Hamar

Biskop Rosemarie Köhn er kjent for toleransen sin. Da en pastor som var lesbisk i 1999 giftet seg med sin partner skulle hun ikke lenger ha retten til å preke etter en beslutning av synoden. Biskopen Rosemarie Köhn reiste seg mot den, satte seg i opposisjon til kirken og ga pastoren tillatelse til å preke. Det homofile ekteskapet er juridisk anerkjent i Norge, derfor var det en yrkesmessig diskriminering. Om høsten 2002, ordinerte hun for første gang i Kirken i Norge en homophil pastor. Biskopen Rosemarie Köhn arbeidet i 2003 på spørsmålet om retten til homophile eller lesbiske å adoptere barn. Biskopen var ansvarlig for den liberale tradisjonen for toleranse i bispedømmet Hamar med kjærlig verdighet. Hun fikk for sin tjeneste som biskop i Hamar 2004 St. Olavs Orden av den Norske Kongen.

 

 

 

Biskop Rosemarie Köhn
med
St. Olavs Orden

Rosemarie Köhn  har i tillegg til sine oppgaver som biskop blitt stadig mer engasjert for trafikksikkerhet og flyktningpolitikk. Hun er en klar tilhenger av EU. Norge hadde stemt i 1994 i en folkeavstemning "nei". "Jeg mener Norge bør bli medlem. Det er for motstridende å nyte fruktene av prestasjoner i EU, samtidig som du kan øve ikke noen innflytelse, sier biskopen. Hun var aldeles klar over at hun skal bli kritisert mye for det i et bispedøm preget av landbruket. I 2006 måtte hun oppgi embetet som biskop fordi flere lettere slaganfaller hadde skadet helsa hennes.

Rosemarie Köhn Biskop med kongefamilien
(Fra venstre: Dronning Sonja av Norge, Kong Harald V av Norge, Rosemarie Köhn biskop og biskop Andreas Aarflot)

 

 

 

Bispedømmet Hamar ble opprettet i 1153 av kardinal Nicholas Breakspere fra England, senere pave Adrian IV. I reformasjonstiden ble biskop Mogens ført som en fange til Danmark i 1536. Siden da er kongen hodet av kirken. I 1567 under den nordiske krigen, ble katedralen i Hamar sprengt av svenske soldater. I dag, restene av ruinene kan beundres under glass. I 327 år hørte Hamar til bispedømmet Oslo. Den felles katedralen ble "Vår Frelsers Kirke“ i Oslo. I 1864 ble Halvor Folkestad den første protestantiske biskopen i Hamar. Bispedømmet omfatter fylkene Hedmark og Oppland i Øst-Norge nesten fullstendig. Det har 370 000 innbyggere  og 90% av dem tilhører den lutherske statskirken. Bispedømmet har 210 kirker, 40 kvinnelige pastorer og 90 pastorer.

 

 

 

Reinsdyr krysser veien 

Den 06.11.2009, ble hun med i støtteforeningen for gjenoppbygningen av Sankt-Marien-Andreas-Kirke i Rathenow e. V., fordi hun ønsket å støtte gjenoppbygningen av den i andre verdenskrigen sterkt skadet kirken i fødebyen sin. Den 01/26/2011 gikk hun i Sankt- Marien-Andreas-Kirken i Rathenow og ble rørt til tårer da hun kunne beundre det nybygde stjernehvelvet i kirkeskipet.

Biskop Rosemarie Köhn med pastor Andreas Buchholz
før Sankt-Marien-Andreas-Kirke
         Rathenow

 

 

 

Hun fortalte  hun hadde opplevd at den Sankt-Marien-Andreas-Kirken brant og at moren fortalte henne  nå ville alt håp være borte. Desto jo mer er hun glad nå for at kirken har et tårn og stjernehvelvet ble gjenoppbygd. Hun var nesten på gråten, for hvis hun tenker på morens ord, så kan hun si i dag: "Håpet er tilbake." Borgermesteren roste arbeidet til biskopen i Norge. Siden hun var født i Rathenow, bringer dette også ære til hjembyen sin. Biskop Rosemarie Köhn fortalte at hun hadde studert teologi, fordi hun er et nysgjerrig menneske. Hun ville vite "hva holder verden på hjertet," i ordene til Goethe. Hun snart lærte hebraisk og fant språket et enkelt gammelt språk, hun kunne lett forstå. Som professor i praktisk teologi ved Universitetet i Oslo, har hun skrevet en grammatikk av det hebraiske språket, som aksepterte studenter i hele Skandinavia med takk. Mange teologer fortalte henne senere at de tok den vanskelige  embetseksamen i hebraisk ved hjelp av den svært logisk oppbygde grammatikken hennes.

 

 

 

Rosemarie Köhn skriver seg inn i æreboka den 26.01.2011 i Rathenow 
(Fra venstre: Borgermester Ronald Seeger, biskop Rosemarie Köhn, teolog Susanne Sönderbø, Roland Schmidt av Westhavelland-TV)

 

 

 

Oppføning i Rathenow æreboka

I dag bor biskopen i Hamar. Hvis hun gjør en reise gjennom landet, opplever hun en bølge av sympati fra folket. Hun  var den første kvinnen i Skandinavia i bispeembete og hun har inkludert igjen mange perifere grupper av kirken med sin ukonvensjonelle moderne måte å preke. Hun har stor sympati i det norske folket til i dag. 3. mars 2012 giftet Rosemarie Köhn seg med teologen og psykologen Susanne SonderbØ. Det var borgerlig vigsel på Hamar.

Oversatt til norsk av Sigrid Günther

© Copyright: Dr. Heinz-Walter Knackmuß

 

Æresborger i Rathenow

28. april 2021 valgte medlemmene i bystyret Rathenow biskopen a. D. Rosemarie Koehn 21.30 enstemmig til æresborger i Rathenow.

Årsaken æresborgerskapet i Rathenow for den pensjonerte biskopen Rosemarie Köhn fra Hamar (Norge) Rosemarie Köhn har vært medlem av sponsorgruppen siden 6. november 2009 Nesten hvert år, så lenge helsen tillot det, deltok hun i St. Marien Andreas kirke I 2011 gikk hun inn i byen Rathenows æresbok Hun donerte € 660,00 til gjenoppbyggingen av Sankt-Marien-Andreas-Kirche I sin første preken i Hamar Rathenow fokuserte hun på den ødelagte kirken. Det grønne av trærne som hadde vokst i korrommet siden 1945 fikk henne til å legge prekenen under det generelle temaet "Håp". Med dette annonserte hun også rekonstruksjon av kirken i hjembyen foran det norske kongeparet I biografien til biskop Rosemarie Köhn, som ifølge hennes informasjon ble utgitt som en bestselgende roman i Norge av journalisten Gry Espedal i 2007, hadde hun skrevet flere kapitler om byen Rathenow og barndommen hennes i Rathenow. Rathenow har blitt håndgripelig og interessant for et bredt publikum i Norge, noe som er viktig for reiselivet. I denne boken har hun satt et monument over hennes fødselsby. Den første delen av boken heter: "Krigsår i Rathenow 1939-1945" og er delt inn i følgende kapitler: Ekteskapet, der hun beskriver bryllupet i Trondheim domkirke og ankomst av moren Eva Mathilde Köhn i Rathenow Krig, hvor fryktene fra krigen i Rathenow skildres Bombardement av Rathenow, der effektene på menneskene i Rathenow er beskrevet. Rosemarie Köhn bodde på Heinrich-Heine-Strasse i Rathenow og beskriver hvordan alle naboene (Rudi Pietsch) var redde og gjemte seg i kjelleren fra bombingen Sult, der de siste årene av krigen og deres mangel på Rathenow er beskrevet Russerne kommer, hvor brannen i Sankt-Marien-Andreas-Kirche er beskrevet og hvordan russerne fra en annen sivilisasjon invaderte Rathenow Hjem til Norge er det siste kapitlet i den første delen av biografien hennes, der hun beskriver de vanskelige omstendighetene for å komme tilbake til Norge med sin mor Med denne bestselgeren gjorde hun hjembyen Rathenow kjent i hele Norge. Vi er et område i Europa omgitt av fantastisk natur, og jeg er sikker på at turisme vil bli industriens nummer 1 i Rathenow i fremtiden. Biskop Rosemarie Köhn har annonsert hjembyen sin i Norge, der hun nettopp jobbet, og de som fortsatt har visjoner kan allerede se bussene fulle av turister fra Norge. For meg er det viktig at selv om hun ikke bodde der, var hun forpliktet til Rathenow. Rosemarie Köhn tilhører byen Rathenow, hun hører hjemme her i regionen som ingen andre. Og hun representerte også Rathenow, hennes fødested, som biskop i Norge, som vi ikke kan si om noen av æresborgerne som ble utnevnt tidligere. Hvis vi ikke bruker denne muligheten, vil vi også gi byen Rathenow muligheter i et samlet Europa som neppe er mulig for noen annen by. Det er også et unikt salgsargument for byen Rathenow. Hvem kan si at den første kvinnen i bispedømmet i hele Skandinavia ble født der? Så langt har 761 personer signert søknaden om æresborgerskap. Inkludert den pensjonerte finansministeren i delstaten Brandenburg Christian Görke, medlem av statsparlamentet Katja Poschmann, styrelederen i Rathenow bystyre, Corrado Gursch og parlamentsgruppens leder i CDU Andreas Gensicke, Horst Schwenzer fra FDP og mange andre, som jeg ikke vil liste alle. Efie Balzer var også en av de første, for så langt er det bare en kvinne blant byens æresborgere. 28. april 2021 valgte medlemmene av bystyret Rathenow biskopen a. D. Rosemarie Koehn 21.30 enstemmig til æresborger i Rathenow.

Video

SPD -parlamentsmedlem Dr. Heinz-Walter Knackmuß presenterte for bystyret.

Jeg Video SPD MP Dr. Heinz-Walter Knackmuß

 

 

Video

FDP -nestlederen Karsten Ziehm stemte også for det i bystyret og begrunnet sin mening med biskopens store fortjenester over hele verden for kvinners og minoriteters rettigheter.

Jeg Video FDP -parlamentsmedlem Karsten Ziehm

 

Jeg Ordfører Ronald Seeger og styreleder i SVV Corrado Gursch 21. august 2019 mottok søknaden om æresborgerskap for biskopen i Hamar i Norge bare et enkelt flertall i bystyret i Rathenow. To tredjedels flertall kreves for æresborgerskap. Deretter er Dr. Heinz-Walter Knackmuß lanserte en signaturkampanje for æresborgerskapet til Rosemarie Köhn, som resulterte i 761 underskrifter. 28. april 2021 kl. 21: 30